Storrapa/Svinefoten

1 stjerne2 stjerner3 stjerner4 stjerner5 stjerner (2 votes, average: 4.50 out of 5)
Loading...

Multer, struts og datamaskiner

[singlepic id=436 w=480 h=360 float=right]I disse svineinfluensatider var det kanskje dristig å besøke fjellet som mest sannsynlig heter Svinefoten, men selv halvgamle griser trenger trim, så vi tok turen. Storrapa, antar vi, refererer til området med hvit stein som vises helt fra Risøyhamn.

Fjellrekka danner skillet mellom kommunene Andøy og Kvæfjord, og da samtidig Nordland og Troms Fylke. Bildet viser et tydelig skille mellom tåkelagte Troms, og solfylte Nordland. Toppen på 817 meter har tidligere fungert som trigonometrisk punkt. Stor varde men ingen bok.

Vi registrerte Grytøya mot nord-øst, men sikten over Andfjorden var dårlig. Forhåpentligvis vil vi få se Senja neste gang vi er på tur i området.

Geologi

[singlepic id=432 w=480 h=360 float=left]

Allerede på vei inn mot Lovika registrerte vi en hvit stripe i fjellet, som ved først øyekast kunne se ut som “gammelsny”. Det viste seg imdlertid å være en åre med kvarts, eller hydrotermal kvarts på fint. Det mer folkelige navnet “Melkekvarts” synes vi passer godt, steinene viser godt hvordan melketennene påvirkes av utstrakt coladrikking. En oppvekker for TTT folket?

Åra med kvarts skal etter sigende være spesielt ren. Det har vært gjort forsøk på prøvedrift (Leonard Nilsen og LKAB?), som vist nok ble avbrutt på grunn av problemer. Åras beliggenet gjør nok at både testing og drift vil være en utfordring. For spesielt interesserte anbefales NGU sin side over mineralressurser i Norge.  Det er utrolig hvor mange plasser i Vesterålen som har smakt både dynamitt og hakke.

Rute

Parkering ved sandtak etter Kraftstasjonen. Følg skogsbilvei (bom) som i begynnelsen går i  nord-østlig retning. Vi fant en overraskende grei rute rett opp på fjellet, omtrent der skogsbilveien er på sitt høyeste. Se vedlagte kart.

Lovikmyra er prima bærterreng, noe vi kanskje ikke skulle snakke så høyt om. Deler av myrene ser ut til å være kultiverte, og lokalbefolkningen skal vist nok se godt etter multene. Det et er sikkert ikke lurt å legge syltepulveret synlig i bilen. TTT vil nok aldri være en trussel for bærhøsten. Vi plukker multa slik den der ment å plukkes, med munnen, urørt av menneskehender. Vi foretrekker faktisk brattere terreng, hvor vi kan plukke blåbæra uten å få “rygghaill“.

[singlepic id=434 w=640 h=480 float=center]

Spennende terreng med mange artige innslag. Mange forbinder kanskje Lovika med multer og struts, men kanskje ligger det en framtid i kvartsen langt opp i fjellet. Kvarts er et viktig industrimetall og brukes f.eks til framstilling av silisium (solceller, datamaskiner, osv..). Aner vi en ny æra for Lovika?

[nggallery id=45]

Kommentarer