Rautinden 993

1 stjerne2 stjerner3 stjerner4 stjerner5 stjerner (2 votes, average: 4.50 out of 5)
Loading...

På første rad

Den vestligste av Rautindene ligger like ovenfor Møysalen. Herfra kan man se nordveggen kaste seg hele 800 høydemeter ned i Fjerde Fiskfjordvatn. Avstanden mellom toppene er ikke mer enn 800-900 meter i luftlinje. Med slik en VIP-losje skulle det bare mangle at oppturen koster litt..

Toppturtirsdag var for anledningen døpt om til langtursøndag. Det måtte til, ettersom Hinnøyas indre skulle utforskes denne dagen. Mang en gang hadde man sittet å beundret silhuetten av de kvasse tindene som omkranser Møysalen, nå skulle vi endelig få prøve oss på en av Rautindene.

[singlepic id=537 w=960 h=720 float=]

Blikkstille vann gled sakte forbi kanoen på vei innover dalen. En stemningsfull oppladning, egnet til å bygge opp forventinger om jomfruelige topper der oppe. Da vi seig i land innerst i Innervatnet tok det ikke lang tid før vi var på vei opp dalen. Elvene var fortsatt flomstore, til og med i Trivasselva kom det noe vann. Stien blir ikke tydelig før man nærmer seg tregrensa, derfra dreide vi rett mot vest, diagonalt under toppene. Fra vannet på ca 450 moh går det en renne/kløft som fører opp til “level II”.

[singlepic id=539 w=480 h=360 float=]

Men så gikk teppet ned

På vei opp renna så vi ulldotter snike seg rundt toppene i vest, og like plutselig var den der – tåka. Antakelig valgte den tidspunktet selv, vi sto akkurat med et sleipt sva, uten noen som helst formening om hvordan vi skulle komme videre. En meter til venstre hadde vi toppveggen, og til høyre – hvem vet?. Det var egentlig rart ingen foreslo at vi skulle snu. Det begynte å regne, men i et siste forsøk rigget vi om til klatreutstyr. En traversering ut til høyre over et snøfelt, og vi fant fast grunn igjen. Etter litt løpende sikring nådde vi det siste skardet før toppen. Og så til spørsmålet som hadde ligget bak i hodet siden vi forlot kanoen. Har noen vært her før?

[singlepic id=540 w=640 h=480 float=]

En liten diskret varde, som ikke vistes på zoomen fra Møysalen. Varden ble først reist 19.juni 1962 av Anthony Howard fra Rimmon Mountaineering Club, hvorvidt noen har vært der senere vites ikke. Det ble ikke funnet spor i varden.

Det var for så vidt kjent at R.M.C hadde klatret i Rautinden denne sommeren, men det var nok den midterste av Rautindene som ble viet mest oppmerksomhet, tross en noe mer beskjeden høyde. Slik er klatrere, heller en fin vedvarende linje, enn et høyt fjell. Når sant skal sies regnes nok neppe Rautindene som “fine vedvarende linjer” etter dagens standard, da fjellet er svært løst noen steder.

Ytterligere informasjon om Anthony Howard og de andre i Rimmon Mountaineering Club kan finnes i Juleheftet til Bladet Vesterålen fra 2003. Takk til Arnulf Glad fra Djupfjorden for supplerende informasjon.

[nggallery id=53]

Kommentarer