Reka

1 stjerne2 stjerner3 stjerner4 stjerner5 stjerner (9 votes, average: 4.22 out of 5)
Loading...

Luftig klassiker

Et luftig eventyr kunne man kanskje også si, for det ble det også denne gangen. Eventyret om opprinnelsen finner du på kuling.net.

Først en liten historietime

Rundt forrige århundreskifte valfartet engelske klatrere og oppdagere til den norske fjellheimen. Etter at jomfruelige tinder på fastlandet ”are becoming as rare as the elk” (eller som rypa høsten 2008), ble fokus rettet nordover. Lofoten, og særlig Raftsundet, ble stadig oftere besøkt av folkeslaget som på den tid nærmest var besatt av hvite flekker på kartet.

Bestigningen av Reka fra august 1902 er godt beskrevet av førstebestigerne, T.G Ouston og H.S Mundahl. Beretningen, i karakteristisk engelsk stil, kan leses i Alpine Journal Vol XXI fra 1903.

Reisen, hvis egentlige mål var Mösadlen, tok en vending etter at følget møtte Richard With på ss Hadsel. Han anbefalte Reka, da Mösadlen ble på dette tidspunktet ble omtalt som ”oft-climbed”. Interessant, tatt i betraktning at den første nedskrevne bestigningen ble gjort av Michael Hertzberg i 1903.

Et annet festlig poeng er at Ouston omtaler Reka som ”the most sporting mountain of our trip”. Artig – da turen til Langö var en avstikker fra Lofoten, hvor de besteg blant annet Vågakallen og Himmeltind.

Vel fremme i Eidsfjorden gjorde herrene først et fremstøt langs det som i dag betraktes som normalveien. De nådde antagelig det vi omtaler som cuxet. Under overhenget var det bratt og dårlig med sikringsmuligheter, de ble raskt enige om ”to live and climbe another day”.

Returen var ikke av den enkle sorten. Rekognosering rundt fjellet (veldig ulendt), rotur over Eidsfjorden, og til dessert; springmarsj i retning Jennestad. Alt dette for så å høre fløyta på lokalbåten som forlot kaia. Klokka to om natta forbarmet landhandler Johansen seg over reisefølget. De fikk tak over hodet,  og ettersendt telt og annet utstyr fra Sortland neste morgen.

Noe mer forberedt forlot de neste dag for å forsøkte en rute fra nordvest. Etter mye mose og mange timers slit nådde de toppen kl. 20.00. De tok seg tid til å bygge en 5 fot høy varde, og betrakte alle de flotte tindene i horisonten. Både Litlereka og Klotind ble nevnt med navn. Det ble etter hvert en mørk og vanskelig retur, men klokken 2 om natta nådde de endelig teltleiren.

Så – tilbake til framtiden

Avgang fra eidet mellom Skjerfjorden og Bjørndalsfjorden. På fjæra sky kan en fint spasere over steinene litt ut i osen. Stien går like opp av fjæra ut Bjørndalsfjorden, og dreier mot sør før myrterrenget som leder opp mot Rekvatnet. “Smarte veivalg” lønner seg ikke. Det kan være godt med en time i reserve på tur hjem.

Omtrent der elva/bekken renner inn i Rekvatnet er det på tide å starte sankingen av høydemeter. Det er ulendt terreng, og det er således en fordel å ta turen før undervegitasjonen tar laus. Dette er Vesterålen på sitt beste/verste – alt etter som. 

Normalveien går langs eggen fra sør-øst. Er du i relativt god form når du skaret etter halvannen times gange. Eggen forseres med klatreutstyr, og kan gjøres på alt fra 2 til 4 taulengder. Kvaliteten på fjellet er fin, men det henger igjen en del gammelt utstyr. Cruxet ligger cirka halvveis, klatringen er enkel, men det først her man får “følelsen av luft”. 

 

Varden ligger en førsteklasses spasertur fra der klatringen avsluttes. Den har vært uten vardebok noen år, håper å få rettet på dette ved neste anledning. 

Kommentarer
Reuters says:

Nok et besøk på Reka er dokumentert. Denne gang en engelskmann: http://dhaffner.com/art2.htm

ReplyReply
Ivaaar says:

I år måtte TTT med gjester se seg slått av Wenche Nora & Co. Gratulerer! Satser på å komme sterkt tilbake neste år, kanskje en ny rute?

ReplyReply
Ikke David says:

Reka volume 2

Neste anledning bydde seg 16. mai 2009. I strålende vær ble varden reparert og vardebok behørig plassert ved rota av varden. Kamerabag mistet. Bill mrk. “glem det”.

ReplyReply
Ivaaar says:

Også i Hadsel evnet de å slå på stortromma hva angår beskrivelsen av fjellene. Dette er sakset fra guideboka til Vesterålens Dampskipsselskap som Ouston og Mundahl fikk hos Richart With:

”The shape of this mountain is something between a pyramid and an obelisk. Its outlines are so regular, and its sides so smooth and even, that one is almost led to supose that in this instance nature has been assisted by art.”

ReplyReply